Stien er stedet der alle slags syklister møtes, og stedet der moro, mestring og naturopplevelser går hånd i hånd. 

De seneste årene har utviklingen av ulike sykler  eksplodert i takt med interessen for sykling generelt. Noen av de ferskeste produktene er endurosykler, stisykler, fulldempede XC-sykler, freeridesyk­ler og fatbikes – alle spesialkonstruert for forskjellig bruk der skogen er lekeplassen. Men før du tar et så livsviktig valg, kan det være greit å finne ut litt mer om seg selv. Her er noen tips som kan hjelpe deg i gang.

Teknikktips 1
Ved stisykling i kupert terreng; få rumpa opp fra setet og begynn å ri sykkel som om det var en hest i full galopp. Dette gjør at du får i gang hele kroppen og begynner å jobbe sammen med sykkelen. Se opp og frem, og gjør tidlige og sikre linjevalg.

Teknikktips 2
Når du skal stoppe; brems primært med bakbremsen. Unngå å blokkere forhjulet, men oppretthold styringskontroll ved alltid å ha en form for ABS-følelse i fingeren som betjener forbremsen. Hold bredt i styret. La lillefingrene være parameter på styrets bredde. Da unngår du at styret hekter i busker og trær. 

Teknikktips 3
For å bli en rå stisyklist, må mest mulig kraft ned i pedaler og bakhjul. Man må derfor unngå å trykke ned i styret. I følge Newtons fysiske lover, blir krefter ned i styret borte fra pedaler og bakhjul. Rett derfor opp overkroppen og flytt rumpa helt frem på setekanten når du skal klatre opp de bratteste kleivene. Dette gir maks grep og maks kraft i pedalene. Dersom du ikke har heve-senke pinne på sykkelen, kan dette løses med at du løfter rumpa fra setet. NB: Uten at du lener deg over styret.

Teknikktips 4
Flytt kroppsvekta (dvs. rumpa) bak setet i bratte utforkjøringer, ned steinrøys, over glatte parter og over gjørmehull. Da kan du slippe sykkelen løs og du unngår å gå på hodet over styret. Tren på å legge haka på setet – klarer du dette, er du godt skolert for å kaste deg utfor de bratteste skrentene. Følg fallinja på glatte sva. Men hvordan vet man hva som er fallinja? Jo, tenk ball! Fallinje og ballinje er det samme. En ball ruller alltid ned fallinja og påvirkes ikke av friksjonskrefter. Utfordrer man friksjonskreftene på glatta, blir man fort i overkant jordnær.

Teknikktips 5
Ved forsering av hindringer i terrenget; løft opp forhjulet og dra med deg bakhjulet. Behersker du dette, kan du leke i terrenget og forsere høye trinn, kanter og hindringer med stor eleganse. Det finnes flere måter å gjøre dette på. Du kan stå på plane pedaler å ri mot hinderet. Rett før hinderet flytter du kroppsvekta bakover og trekker i styret slik at forhjulet løfter seg. Akkurat idet forhjulet passerer hinderet flyttes kroppen frem og du trekker med deg bakhjulet. 

Må du tråkke inn mot hinderet, må du også beregne tråkket slik at du kan gjøre hjulløftet med selve tråkket. Samme teknikk gjelder for trinn ned, men her følger bakhjulet etter uten at du trenger å trekke det med deg. I landingen bør bakhjulet treffe bakken først. Øv på småhinder der sykkelen lett kunne ha rullet over (f. eks. fortauskanter). Da bygger du selvtillit og legger grunnlaget for å mestre teknikken når du kommer til et hinder der det virkelig er påkrevet.

Ta hensyn på  tur i skogen
Marka er stor nok, og det er plass til alle. Norsk Organisasjon for Terrengsykling (NOTS) har laget egne stivettregler for syklister, og prinsippene som disse bygger på er både enkle og logiske. Rask har vikeplikt for sakte. Hard har vikeplikt for myk. Stor har vikeplikt for liten. Den som kommer bakfra har vikeplikt for den som er foran. Kort oppsummert: Syklisten har alltid vikeplikt for turgåeren. Utbrudd som UNNA, HOLD TIL SIDEN, LØYPE, FLYTT DEG osv., er dårlige bidrag til dialog. Et smil, et hei og en hyggelig prat er gode bidrag til dialog mellom de forskjellige brukergruppene. 

Da gjenstår det bare å ønske lykke til og god tur.

Per-Arne Andersen/Skiforeningen