Skred, vær og vind

Naturen byr på mange gleder, men også en del farer. For alle som ferdes i fjellet vinterstid, er snøskred en stadig trussel. Det er to typer skred som er viktig å kunne noe om; løssnøskred og flakskred.

Man kan lære mye av erfarne fjellfolk. Uteguidens fjellmann, Oscar Almgren, deler erfaringer om hva man burde se etter, og hvilke hensyn du må ta når du ferdes i vinterfjellet.

Løssnøskred

Når snøen på overflaten har dårlig friksjon mot underlaget kan den skli og gi løssnøskred. Løssnøskredet starter på et punkt og blir større og større i en snøball-effekt. Løssnøskred har en tydelig pæreform og er det vanligste, men ikke det skumleste skredet. Løssnøskred kan likevel lett gjøre at du faller. Er det stup eller trær i nærheten kan det gi fatale konsekvenser. 

Se våre skredsøkere her 

Snøkred med løssnø

Flakskred

Flakskred er den skredtypen som oftest fører til skredulykker med mennesker involvert. For at flakskred skal dannes må det være tre ulike lag i snøen, en glideflate, ett svakt lag og flak. I tillegg må det være noe som utløser skredet. Skredet kan gå naturlig eller det kan utløses av deg som skikjører. Et flakskred kan også fjernutløses av en skigåer eller skikjører som ikke går i det samme terrenget. 

Se våre spader og søkestaver her

Flakskred

// VÆR

Været har innvirkning på rasfaren. Er det ingen eller lite vind, temperaturer rett under null grader og regn som går over til snø er det gunstige forhold. Kraftig vind, stort snøfall og lave temperaturer er ugunstige forhold og øker skredfaren.

// VÆR & VIND

Vinden er ofte den viktigste faktoren å ta hensyn til på fjellet. Vi kaller ofte vinden skredets byggmester fordi vind kan flytte store mengder snø på kort tid, og i tillegg danner vinden flak. Dette gjør at skredfaren kan øke fort når vinden øker!

Når du leser skredvarselet skrives det om leformasjoner. Leformasjoner samler snø. Når vinden blåser fra vest vil former i terrenget som vender mot øst samle mest snø og danne leformasjoner. Disse er veldig skredutsatt.

Generelt er det ikke anbefalt å ferdes i leformasjoner som samler mye snø. Bruk heller avblåste rygger og andre forhøyde formasjoner i terrenget. Typiske terrengformasjoner man skal unnvike er bekkedaler og renneformasjoner.

Se på skredsekk her

Stort snøfall

Når det har snødd hele natta er mange veldig gira på å komme seg ut, men det er ved slikeforhold man bør være ekstra forsiktig. Skredfaren øker raskt med stort snøfall, men om det ikke er vedvarende svake lag i snødekket kan skredfaren også synke relativt raskt.

Helning

Snøskred kan utløses i terreng som er mellom cirka 30 og 45 grader. Hvis det er slakere enn 30 grader er det vanskelig for snøen å skli ut og hvis det er brattere enn 45 grader sklir snøen ned av seg selv gjennom hele vinteren og vi får ikke den pålagringen som skal til for å få større skred. De fleste skredene går mellom 36 og 38 grader.

Himmelretninger

Hvor mye sol en fjellside får påvirker snøen, lagdelingen og skredfaren. Dette er enda mer gjeldende lenger sørover, som i Alpene, men det gjelder også her i Norge. Nordvendte fjellsider er mer skredutsatte enn andre, fordi mangelen på sol gjør at svake lag ligger upåvirket i snøen over lang tid.

Ei sørvendt fjellside får et mer homogent snødekke som generelt er mer stabilt gjennom vinteren, men på varme, solfylte dager om våren er det i disse sørvendte fjellsidene skredfaren er størst, fordi de får så mye sol.

Terrengfeller

En terrengfelle er en type terreng som øker konsekvensen av et skred og områder man generelt skal unnvike når man går på topptur eller driver med frikjøring. Klassiske terrengfeller er stup, skavler, steiner, trær og skog, bekkedaler og renneformasjoner.

Skogen må være så tett at det er vanskelig å kjøre der hvis trærne skal kunne stoppe et snøskred. Hvis trærne står så spredt som på bildet vil du bare risikere å bli kastet inn i dem hvis du blir tatt av skred.

Hvis skikjøreren på bildet løser ut et skred er det ikke mulig å unnslippe. Her er det veldig få plasser hvor han ikke er eksponert for et potentielt skred.