Arkiv

Slutten på sykkel-VM var starten på en tøffere hverdag

 

VM-rusen var motiverende for sykkeltalentene, men hvordan blir hverdagen som norsk syklist etter tidenes sykkelfest i Bergen?

– Jeg har gode utviklingsmuligheter i Norge, men på sikt er jeg avhengig av å komme meg til utlandet. Det er mange gode lag i Europa og med bosteds-adresse i Italia eller Spania hadde frostfrie veier og bedre treningsforhold utgjort en enorm forskjell. 

Det sier Susanne Andersen. Den 19-årige Team Hitec Products-rytteren syklet inn til en sterk syvendeplass i kvinnenes landeveisritt i Bergen. Den sterke plasseringen og de gode VM-opplevelsene har ikke minsket lysten til å lykkes internasjonalt, men humpene i veien er mange for en ung, kvinnelig, norsk syklist.

– For å sammenligne oss med nederlenderne så er det enorm forskjell på hvordan de har det der og hvordan det er å være kvinnelig syklist i Norge. Her er det få kvinneritt og få deltagere. Til de få rittene stiller det sjelden mer enn 20-30 syklister. Da blir det langt mellom utfordringene og dårlige muligheter til å øve på taktisk kjøring, sier Andersen.

 

VIL HA MER: Susanne Andersen syklet inn til en syvendeplass i kvinnenes landeveisritt

 i Bergen,men føler hun har mer inne.

 

Høye mål

Andersen er ung og mangler en del trening, men med fem NM-gull for junior og et bra senior-VM på samvittigheten er hun optimistisk med tanke på sykkel-tilværelsen.

– Jeg vil være med å prege de klassiske løpene som Flandern rundt og Amstel Gold Race, og så vil jeg bli verdensmester. Jeg trives kjempegodt i Hitec, men for å nå målene mine og bli en god endagsrytter er jeg nødt til å få et miljøskifte, nye impulser og bedre økonomi. Nå er pappa min viktigste utstyrssponsor, det håper jeg han snart slipper å være, sier Andersen.

Team Hitec Products finansierer reiser og noe av utstyret Andersen trenger. Nå håper hun VM kan inspirere norske jenter til å sette seg på setet og bli en del av det aktive sykkelmiljøet. Ønsket er å gjøre miljøet større og mer profesjonelt.

– VM på hjemmebane var en fantastisk opplevelse og jeg håper jo at denne festen har åpnet øynene til flere jenter. Mange jeg snakker med skjønner ikke at jeg gidder å sykle, det er jo så kjedelig sier de, men da har de ikke prøvd å sykle på en ordentlig sykkel, sammen med et lag. Sykkel er spennende, sosialt og langt fra kjedelig, det håper jeg sykkel-VM har hjulpet jentene med å forstå.

Avhengig av bakker

I bakken opp Minneåsen i Akershus terper landslag- og Joker Icopal-syklist Kristoffer Skjerping på bakkesykling.

–Det er dette jeg må bli bedre på til neste sesong, sier Skjerping.

Den tidligere Cannondale-proffen er nyinnflyttet på Eidsvoll og kommer til å bruke den svingete bakken ved Minnesund mye fremover. Sesongen har vært lang og avslutningen i Bergen var en stor opplevelse, men for å orke å gjøre jobben som kreves for å nå et enda høyere nivå må han ta seg en pause.

– Jeg må hvile for å orke. Etter å ha hatt noen dager fri må jeg sykle denne tre og en halv kilometer-lange bakken, så raskt at jeg spyr på toppen, mange ganger. Det er det som skal til for å komme på et bra klatrenivå. I går var jeg og samboeren åtte timer på Ikea, det var noe av det tyngste jeg har vært med på. Hvis jeg skal konkurrere med de beste må jeg presse og pine meg hele tiden, men jeg gjør heller det enn å tilbringe enn dag til på Ikea, sier Skjerping.

 

TERPER PÅ BAKKER: For å bli bedre på å sykle oppover må Kristoffer Skjerping 

tilbringe deler av vinterhalvåret i varmere strøk.

 

Trygt og godt, men ikke langsiktig

Bergenseren Skjerping kom tilbake til norske Joker Icopal fra amerikanske Cannondale Pro Cycling Team i fjor. Han trives med tryggheten og roen han får i det norske laget, men innrømmer at en profftilværelse i utlandet er avgjørende for om han skal kunne opprettholde satsingen.

– De beste norske lagene har god nok økonomi til at vi kan være fulltidssyklister, men ikke god nok til at jeg klarer å legge til side penger. Får jeg derimot en proffkontrakt i utlandet åpner det muligheten for å kunne spare opp litt. Da kan jeg sykle i ti år til, sier Skjerping.

Det er fullt mulig å bli en god landeveissyklist i Norge, men for å bli en god klatrer og en bedre allround-syklist er Skjerping bestemt på at den norske sesongen er for kort.

– Når jeg har sekstimers-økter kan jeg sykle på småveier langt inn i Sverige. Så det finnes mange fine landeveier og god variasjon her på Østlandet. Skal jeg sykle oppover er det mange muligheter så lenge været holder, men fra November sier snø og frost stopp.

Hvordan kan en norsk syklist bli god på å klatre når bakkene er ubrukelige flere måneder i året?

– Man må reise til varmen når det blir kaldt her, så man får syklet masse oppover, hele året.