BloggBlogg

BIKEPACKING GJENNOM AUSTRALIA

Bikepacking er ikke et nytt fenomen, men har blitt veldig populært de siste årene. Kim Robertsen syklet Australia på tvers.

I år lanserer Nakamura en helt ny serie av ­gravel- og eventyrsykler. For å teste en av modellene ­skikkelig, sendte vi sykkel­­entusiasten Kim ­Robertsen ut på langtur- fra Pearth til Brisbane, med den første sykkelen som rullet ut av produksjons­­hallen. Kim har gitt oss sine beste bike­packing-tips.

Kim

Australia på tvers er en ganske hårete ­distanse, og med et helt annet klima enn vi er vant til i ­Norge, hvordan gikk du frem da du planla turen?

Jeg så mye på kart og leste om værforholdene for å danne et bilde av hva som kunne forventes av distanser, temperaturer og trafikk. Etter at ruten var tegnet opp, ble det klart at det tøffeste ­partiet ville være Nullarbor Desert. 1200 tørre og øde kilometer med svært begrenset tilgang til vann og mat. Dersom jeg var godt forberedt til denne strekningen, tenkte jeg at resten ville gå greit. 

Hva har du lært av denne turen, som du ikke kan lære på turer i marka og grusveiene i Norge?

Tidligere har jeg tenkt mer i retningen ’Go Hard or Go Home’, men det å lytte til kroppen og å være fleksibel i forhold til planen var veldig viktig på denne turen.

Jeg har også lært at jeg trenger svært lite ­utstyr. Tanken på å frakte ting jeg ikke trengte over et helt kontinent, gjorde valget om å kun ta med det mest nødvendige enkelt. Totalt hadde sykkelen en vekt på mellom 18 og 20 kilo -avhengig av hvor mye mat og drikke jeg hadde.

Hva mener du er det viktigste å ha med på bikepacking?

Det er viktig å ha verktøy og kunnskapen til å ­utføre de vanligste reparasjonene. Jeg var heldig og ­trengte kun å fikse punkteringer.

Det røffe klimaet må ha vært en påkjenning på sykkelen, hvordan vedlikeholdt du den underveis?

Sykkelen var utsatt for mye støv og sand, så ­jevnlig vask av sykkelen, samt rens av drivverk og ­påføring av ny olje ble viktig. Dette ble gjort rutine­messig i hver storby, cirka hver 1000 kilometer. Det var også viktig med daglig kontroll av sykkelen for å sjekke at alt satt som det skulle. 

Hvordan la du grunnlaget for å være godt forberedt til den lange turen?

Jeg hadde overbelastninger i både kne og akilles et par måneder før jeg reiste til Australia. Derfor syklet jeg langt færre kilometer enn jeg ønsket. Jeg tenkte, enten så kan jeg trene til turen, eller så vil turen trene meg. Jeg valgte det siste og tok det rolig den første uken for at kroppen skulle bli vant til belastningen.

Nakamura

Australia er tørt og varmt, hvordan fikk du i deg nok væske og næring?

Spesielt gjennom Vest-Australia var det langt ­mellom småbyene, så hver kveld planla jeg neste etappe for å se hvor det var mulig å kjøpe mat og fylle vann. Jeg hadde kapasitet til å lagre 13 liter vann på sykkelen for å være sikker på å klare meg til neste stopp. På det meste drakk jeg 17 liter i løpet av en dag, men normalen var rundt 6 liter.

Er det noen høydepunkter du vil trekke frem fra turen?

Skal jeg trekke frem ett eksempel så var det da jeg kom til havet ved Eucla etter 1400 km og flere dager i ørkenen, men det skjedde, nesten uten unntak, noe interessant hver eneste dag. Jeg ­møtte ville dyr som kenguru, emu, koala, slanger og edderkopper, jeg så fantastisk landskap og møtte mennesker som levde et veldig annerledes liv enn meg selv. 

Hvilke tips vil du gi til de som drømmer om å ta den samme turen?

Gjør nødvendig forarbeid, men ikke planlegg turen i senk. Tenk primærbehov, vurder hvilke uheldige hendelser som kan inntreffe og vær forberedt på disse. Dra på testturer med flere overnattinger for å teste form, sykkel og utstyr. Plutselig finner man ut at setet var litt for høyt, at skjærebrettet i heltre kunne sløyfes, eller at melkesyren i første motbakke vitner om for lite trening.

Salg! 50% på utvalgte varer fra Amundsen! Se mer