KLARER DU Å VÆRE SELVFORSYNT?

I Norge har vi friskt vann i bekken, fisk i vannet og spiselige planter i naturen. Prøv noen dager i det fri, uten medbrakt mat og drikke.

I løpet av de siste årene har det blitt vist en rekke tv-serier om folk som må klare seg i skogen, på fjellet eller øde øyer uten medbrakt mat og drikke. Oppgaven er ofte å overleve på det naturen byr på. Med minimalt utstyr må de skaffe mat, drikke og et sted å sove. 

Norge er et land full av naturlige ressurser som er klare til å brukes. Langs kysten og i skogs- og fjellvann er det masse fisk og naturen er full av planter og bær som kan spises. Eventyrlige opplevelser, utfordringer og mestringsfølelse venter rett bortenfor nabolaget. Men sørg for å ha utstyret i orden.

Kle deg riktig

For å ha det fint på tur, også i røft vær, er det viktig å kle seg skikkelig. Er man våt og kald blir turen tung. Skalljakker og skallbukser skjermer deg mot vann og vind og er et must for alle som liker seg i naturen. 

Yttertøy som er beregnet for friluftbruk bør være vanntett. Skalljakker og skallbukser som er vanntette har en lapp som angir vannsøylen på plagget. Vannsøylen beskriver hvor mye vann stoffet tåler før vannet trenger igjennom. Testene blir utført i laboratorier og testemetoden går ut på at det plasseres et rør med millimetermål på et stoff i spenn. Røret fylles gradvis med vann og når vannet begynner å lekke gjennom stoffet, har det nådd sin vannsøyle. Hvis røret fylles med vann opp til 10 000 millimeter før stoffet begynner å lekke, blir vannsøylen satt til 10 000.

Klærne bør ha en vannsøyle på 10 000 eller mer for å kunne regnes som vanntette nok til turbruk. Noen skalljakker har vannsøyle på over 20 000. Jo høyere vannsøylen er, desto dyrere er ofte plagget.

Norheim vann

Bruk ull under

Hvis det regner mye, blir du våt selv om du bruker ytterplagg med høy vannsøyle. Kvaliteten på stoffet i yttertøyet vil avgjøre hvor mye vann som trenger igjennom de store flatene, men det vil uansett renne vann inn i nakken eller gjennom ermene.

Ull inneholder mye luft. Luften gjør at du holder deg varm selv om du blir våt. Bruker du ullundertøy og ullsokker vil du holde deg varm til tross for regn eller svette. Henger du plaggene til tørk forsvinner også mesteparten av lukten. 

Mye fisk

Vi har et sted mellom 250 og 300 fiskearter i Norge, hvor cirka 40 av disse er ferskvannsfisk. Vet du hvor du skal fiske og hva du skal fiske med, kan det gi deg gode og varierte matopplevelser.

– Nordmenn kan fiske. De er født med fiskestang i hånda, ikke ski på beina, sier informasjonssjef i Norges jeger- og fiskerforbund, Espen Farstad.

Farstad er sikker på at det er fullt mulig å få nok fisk til å være selvforsynt i den norske naturen. Og nordmenn har tro på fiskelykke. Ifølge NJFF er det mer enn tre millioner nordmenn som fisker minst en gang i året.

– I Norge er du sjelden mer enn 500 meter unna et vann med fisk. Om du fisker røye i nord eller mort i sør-øst, fisken biter hvis du vet hva du gjør. Både i ferskvann og saltvann. Alt du trenger er en stang med snøre og krok. Utstyret trenger ikke koste mer enn noen hundrelapper, og du får fisk, sier Farstad.

Norheim fiske

Disse plantene kan du spise

Sliter du med å få fisk, finnes det spiselige alternativer som er lettere å få tak i når du er på tur. Det vokser mange ville planter og røtter i norsk natur som både kan mette og holde deg frisk. 

– Går du deg vill i sommerhalvåret, kan du overleve lenge på ville vekster, men du må vite hva du skal se etter, sier planteekspert Edle Catharina Norman.

Norman har skrevet bøkene «Norges spiselige planter og bær» og barneboken «Tante Augustas ville spiskammer» og har levert planter til Michelin-restauranten Maemo i Oslo. 

De ville plantene smaker ikke bare godt, men kan også være næringsrike. 

– Mange planter inneholder flere vitaminer, samt jern, kalium, fosfor og kalsium. Plantene er også gode kilder til proteiner, stivelse og fiber, sier Norman.

Selv om det er noen geografiske forskjeller på hvor nytteplantene trives, kan du finne spiselige planter over hele landet.

– På snørike vintre, er lav det eneste botaniske fødeemnet du kan finne, men det er fullt mulig å overleve på ville vekster på sommeren, sier Norman.

Og hvis du skader deg på tur finnes det planter som hjelper mot smertene.

– Mjødurt inneholder salisylsyre som er det aktive virkestoffet i smertestillende og febernedsettende medisiner som blant annet Aspirin. Naturen tar vare på deg.

Her er de vanligste spiselige villplantene i Norge (bær og sopp er ikke med). Plantene kan spises rå eller tilberedes ved koking, steking eller grilling:

Ved sjøen: Tangmelde, strandstjerne, strandkjempe, strandarve, skjørbuksurt, strandkjeks.

I lavlandet: Hundekjeks, karve, ryllik, tunbalderbrå, prestekrage, løvetann, blåklokke, forglemmegei, løkurt, vinterkarse, russekål, gjetertaske, engkarse, meldestokk, vassarve, skogstjerneblom, harerug, engsyre, småsyre, rødkløver, gjerdevikke, øyentrøst, groblad, engfiol, natt og dag, geitrams, gjøkesyre, mjødurt, stornesle (brennesle), skvallerkål (sjeldnere mellom Sogn og Finnmark), bjørk, rogn, gran, furu.

På fjellet: Harerug, fjellsyre, rosenrot, blåklokke.

Røtter: Det finnes mange spiselige planter med spiselige røtter i Norge. Dette er noen av dem: Bred dunkjevle, hundekjeks, karve, strandkjeks, spansk kjørvel, pastinakk, prestekrage, løvetann, ugrasklokke, østersurt, løkurt, pepperrot, russekål, strandreddik, gjetertaskeengkarse, strandkål, strandkarse, harerug, engsyre, småsyre, rødkløver, groblad, geitrams, vårkål, kjødurt, kratthumleblom, smørbukk, rosenrot, sisselrot.

Norheim Bål